I takt med min egen prosess har jeg tatt for meg Vladimir Nabokovs «Lolita». Blant alle ordene som beskriver, fant jeg min egen nymfe. Noe fint i det morbide og inspirasjon til noen å kle. Kan en lage de vakreste vakre klærne om det skitneste skitne, til prinsesser som redder seg selv? Ordene i seg selv er brukt som et verktøy, til en stofflig poesi som forfører med linjene.